Omtrent slik stilte Atle Jensen spørsmålet, og rundt 100 fagskolelærere samlet til konferanse ristet muntert på hodet. Men usikkerheten overfor de fremrykkende robotene er nok likevel stor, ikke minst i yrkesfaglige miljøer. Så Atle Jensen, forsker ved SINTEF Raufoss Manufacturing, tok sine tilhørere med på en rundtur i dagens og morgendagens arbeidsliv. Og Jensen, som arbeider med teknologiutvikling, hører ikke til pessimistene.
- Jeg vet jo ikke. Ingen vet hva som kommer til å skje. Men jeg tror at vi alltid vil trenge fagfolk. Folk som skjønner ting, folk som bryr seg. Folk som kan kjenne kvalitet! Vi, altså alle vi som har vaskemaskiner og oppvaskmaskiner hjemme, kan styre mye. Men det vil bli nye måter å tenke på, nye materialtyper. Det vil bli jobb for alle også i framtida. Og vi vil bevege oss fra rutinejobber til interessant arbeid, sa Jensen.
Definere kvalitet
Som eksempler på høyt kvalifiserte fagfolk trakk han fram Toyota-ansatte. Da den store bilfabrikken skulle produsere Lexus-biler, altså dyre modeller der ekstra kvalitet var vektlagt, brukte de sine egne ansatte og ga dem ekstra opplæring. De ble «Master Craftsmen», det japanerne kaller takumi.
- Er det noen her som kan definere kvalitet? Det er i hvert fall vanskelig. Men vi kjenner det! Og vi vil trenge flere takumi’er, flere som kan sitt fag. Det er viktig å være god i noe, og det handler ikke nødvendigvis om utdanning og lengde på denne, sa Atle Jensen.
Forskeren mente at det i tiden framover vil bli større behov for «high skilled jobs» og «low skilled jobs» - og at de i midten vil oppleve størst fare for å bli borte. Den farligste posisjonen er å kunne bli erstattet av noe.
Hvor godt rustet står så Norge til å møte den nye konkurransesituasjonen, en verden der ny teknologi og stor datakraft vil gi nye spilleregler? Vi har opptil flere fortrinn, mener SINTEF-forskeren. Og overrasket fagskolelærerne med å si at våre høye lønnskostnader er et av dem.
MÅ bli bedre
- Vårt høye lønnsnivå driver fram en utvikling, vi bare MÅ bli bedre! Vi kan ikke sitte rolig og regne med at vi klarer oss, for det gjør vi jo ikke, sa Jensen til en munter sal.
Våre andre fortrinn er kanskje mindre overraskende, men til gjengjeld viktige: Vi har en kort avstand mellom ansatte og ledelse - og vi tar mye ansvar. Vi er høyt utdannede og har høy IT-kompetanse, vi har en stor andel små og mellomstore bedrifter (vi kan dermed snu oss raskt), og vi har en sterk kultur for samarbeid.
Atle Jensen erklærte seg enig med den svenske teknologen/forfatteren Göran Roos som fremhever at et land ikke bare skal utvikle teknologien, det må også drive egen produksjon. Kombinasjonen vil føre til at begge sektorer utvikles:
- En kompleks økonomi bør inneholde både digital kraft og fysiske deler. Fordi produksjonsutstyret alltid vil være mer komplekst enn produktene som lages, og fordi produksjonen vil være mer kompleks enn de enkelte deler, sa Jensen.
Krevende kunder
SINTEF-forskeren trakk fram teknologimiljøet på Raufoss som eksempel på at norske bedrifter kan lykkes i tøffe, internasjonale bransjer. Her handler det om kunnskap og å møte ekstremt krevende kunder hver eneste dag. Stikkordene er kompetanse, innovasjon – og delingskultur. Jensen mener det i Norge er en sterk tradisjon for å dele.
- Hvor mye vi skal dele? Om vi skal dele alt? Nei, men det aller meste, kanskje bortsett fra den siste, avgjørende formelen. Klyngen på Raufoss hjelper hverandre og deler mye, selv om de samtidig konkurrerer sterkt innbyrdes, påpekte Jensen.
Selv om teknologien erobrer nye skanser, er Atle Jensen altså stadig optimist – på kompetansens vegne:
- Mennesker utgjør stadig forskjellen. Kanskje kan fagkunnskap – og gode fagfolk - bli viktigere enn noen gang. Vi behøver folk med helhetsforståelse, det som kalles «T-shaped people». Mennesker som forstår flerfaglighet og som på samme tid er skikkelig gode i noe.