Fagskolen Innlandet og fremtiden

<p>Les rektor Kari Nordskogens svar til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Kronikken har stått på trykk i Oppland Arbeiderblad</p>
 Fagskolene skal være et attraktivt alternativ til høyskole og universitet, skriver Fagskolen Innlandets rektor Kari Nordskogen.
Fagskolene skal være et attraktivt alternativ til høyskole og universitet, skriver Fagskolen Innlandets rektor Kari Nordskogen.

I sitt innlegg i Oppland Arbeiderblad 8. desember skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen ønsker å styrke kvaliteten på fagskolene. Forslag til dette ligger i Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» som ble presentert 2. desember. Fagskolen Innlandet er veldig positiv til at regjeringen nå har fremmet denne meldingen og at den har en visjon om at fagskolene skal bli mer attraktive og ettertraktet, at det skal bli flere studenter og større fagmiljøer. Det er også viktig for skoleslaget at fagskolene anerkjennes som fullverdig yrkesrettet høyere utdanning. Fagskolene skal med andre ord være et attraktivt alternativ til høyskole og universitet.

Studiepoeng

Fagskolene har lenge kjempet for å få innført studiepoeng. Dette blir nå en realitet, noe vi setter stor pris på. Fagskoleutdannede vil også få tilleggspoeng for utdanningen hvis de søker på høyskole eller universitet. Men det viktigste for regjeringen er at fagskoleutdanningen skal stå på egne bein. Den skal være yrkesrettet og praksisbasert og må ikke akademiseres. På Fagskolen Innlandet er vi imidlertid ikke begeistret for at også høyskolene skal kunne etablere fagskoleutdanning. Vi er redd for at det yrkesrettede elementet kan forsvinne med en slik mulighet.

Tre år

Et annet tiltak for å styrke fagskolene, er at utdanningen kan utvides til tre år. Dette setter vi stor pris på. Da kan vi nemlig utvikle tilleggsmoduler innen forskjellige fagområder, noe det absolutt er behov for i arbeidslivet. Samarbeid med arbeidslivet er også noe regjeringen legger stor vekt på. Fagskolene skal være oppdatert på behovene i arbeids- og næringslivet. Det vil bli bevilget 35 millioner kroner i utviklingsmidler, blant annet for at fagskolene skal kunne tilfredsstille disse behovene. Disse midlene skal vi på Fagskolen Innlandet kjempe for å få en stor del av.

Overgangsmuligheter

De nevnte tiltakene vil, i tillegg til flere andre, uten tvil være med på å styrke fagskolenes egenart. Det er bra. Men samtidig er det noen tiltak i meldingen som vi kunne tenkt oss annerledes. Jeg vil trekke fram tre ting: det første er overgangsmuligheten til høyskole og universitet. Lite er forandret her. Det er fremdeles de sistnevnte som bestemmer om fagskoleutdannede skal kunne tas opp i utdanningen og også om deler av utdanningen kan godskrives som en del av bachelorutdanningen. Regjeringen ber høyskolene og universitetene om å finne fram til smidigere løsninger enn i dag, men vi synes nok at regjeringen bør komme med klare føringer på dette området.

For det andre er vi ikke begeistret for tittelen fagskolekandidat. Dette er en tittel som ikke er tilpasset det arbeids- og næringsliv som er mottakere av våre studenter. For dem som er utdannet innen tekniske fag, bruker vi i dag tittelen fagskoleingeniør. Det er en tittel som gir mening i arbeidslivet. Derfor bør vi beholde den. Så får vi komme fram til hensiktsmessige titler for de andre fagområdene.

For det tredje hadde vi håpet at regjeringen hadde presentert en plan for større enheter. Slik det er nå, er for mange fagskoler knyttet til videregående skoler. Det er ikke med på å heve kvaliteten på fagskolene, slik regjeringen ønsker. Denne meldingen fra regjeringen skal etter hvert drøftes i Stortinget. Det blir spennende å se hvordan stortingspolitikerne stiller seg til de foreslåtte tiltakene. Vi håper vi får gjennomslag for våre innspill.