Den kjører rundt som en liten gravemaskin. 80 cm bred, 130 cm lang, snaut 2 meter i nedfelt tilstand. Den vesle tassen, som riktignok veier solide 850 kilo, kan være starten på en revolusjon på norske byggeplasser.
Den er i hvert fall i gang på prøvestadiet. Nylig samarbeidet Skanska og robotprodusenten nLink (som også er navnet på roboten) om å bore 700 hull i råbygget som skal bli Skanskas nye hovedkvarter i Oslo. Testen omfattet et område på ca. 1000 kvadratmeter, og nLink boret friskt ivei hull til rør, ventilasjon og elektro. Etterpå ble det laget en såkalt case study som viste at roboten sparer minimum 50 prosent av den tiden fagarbeidere vil bruke på samme jobb.
Øyvind Pettersen, prosjektleder for Digital byggeplass i Skanska, sier til Teknisk Ukeblad at robotene vil bli vesentlige i framtidens byggenæring.
- Det er ikke mange år til vi kommer til å slippe denne type roboter løs på byggeplassen, sier prosjektlederen.
Tanken bak boreroboten nLink er at den skal assistere elektrikere, rørleggere, himlingsmontører m.fl. med oppmåling og boring i betongtak.
Men det stopper neppe der. Kjetil Anfinnsen, ansvarlig for salg og marked i nLink, forteller at byggebransjen er svært interessert i å delta i utviklingen.
- Vi har fått veldig mange forslag om hvordan vi kan utvikle dagens utstyr. Vi registrerer ønsker om roboter som kan skru fast plater, løfte på plass ting, male, pusse, bore større hull enn i dag. Altså ting som i dag gjøres manuelt. På sikt kan man kanskje se for seg byggeplasser nesten uten mennesker, der det i stor grad benyttes ferdigproduserte moduler, sier Kjetil Anfinnsen.
Men inntil videre er det en del tekniske utfordringer som må takles. Robotene må få helt nøyaktig informasjon om hvor og hvordan de skal jobbe, et detaljnivå som i dag ikke er på plass. Og de som skal styre roboten, må få relevant utdannelse.
Norske fagskoler har lenge sett at robotene nærmer seg – på mange felter. Nå jobbes det praktisk med å bringe teknologien inn i undervisningen.
- Både Fagskolen Innlandet på Gjøvik og Fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg arbeider med å få undervisningstilbud på plass neste høst. Fagskolen Innlandet samarbeider med Raufoss-industrien om et prosjekt kalt «Avansert automatisert maskinering», og på Kongsberg heter det «Smart automatisering». Begge vil ta for seg framtidens produksjonsteknologi. I nesten alle bransjer vil vi få nye verktøy, og fagskolene legger stor vekt på å møte denne utfordringen, sier Frank-Jørgen Vangen, rådgiver og koordinator for de seks samarbeidende fagskolene på Østlandet.