– Vi lever lenger. Det er den største forandringen. Og for de eldre handler det om å kunne delta. Velferdsteknologi kan gjøre det enklere i hverdagen, og å utvikle og bruke denne teknologien riktig er noe av det viktigste vi kan drive med, sa statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg da hun nylig åpnet fagdagen «Velferdsteknologi» på Fagskolen Oslo Akershus.
Avansert datateknologi
Godt over hundre fremmøtte studenter, skole- og bransjefolk fikk på fagdagen høre en rekke innledere fortelle om hvordan velferdsteknologi i dag brukes og utvikles i Norge. Nytt utstyr og avansert datateknologi har de siste årene revolusjonert også pleie- og omsorgssektoren. Fagskolene tilbyr i dag en rekke utdanninger innen helsefag, og velferdsteknologi vil framover stå sentralt både i utdanning og i privathjem, sykehjem, sykehus etc.
Velferdsteknologien deles i dag inn i tre grupper. Den første er mobile løsninger, altså som brukeren har på seg. Et eksempel er GPS, som bl.a. kan overvåke hvor demente kan finne på å legge veien. Sentralt står mobiltelefonen, som med ulike apper kan få en rekke bruksmuligheter. Gruppe to omfatter løsninger i hjemmet. Eksempler er trygghetsalarmer, medisindispensere (som sørger for korrekte medisindoser uten pleieres nærvær) og bevegelsessensorer (bl.a. i senger og gulv). Disse innretningene bidrar til «intelligente hjem», altså der teknologien overvåker faresituasjoner og kan varsle pårørende/hjelpeapparat. Gruppe tre gjelder løsninger i omsorgsboliger/sykehjem/sykehus, der teknologien bl.a. kan forenkle og forbedre pasientkontroll.
Gir økt selvstendighet
– Teknologien gir økt selvbetjening og egenmestring og dermed økt selvstendighet. Teknologien kan også være sosialt viktig, den kan bidra til økt tilhørighet og deltakelse, sa Tor Sætrang fra Serve2Live, et leverandøruavhengig kompetansesenter for velferdsteknologi.
Flere av fagdag-innlederne understreket teknologiens mange bruksmuligheter – samtidig som det er viktig å ivareta personvern og integritet. Brukerne må involveres, og den enkeltes situasjon og behov må nøye kartlegges. Velferdsteknologien står også sentralt i å gjøre omsorgssektoren mer effektiv. I perioden fra 2007 til 2030 vil antallet norske eldre over 80 år øke med 50 prosent. Hvis vi skal gi disse stadig flere eldre nødvendig pleie og omsorg, vil det – altså uten økt bruk av velferdsteknologi – føre til at to av tre nordmenn om noen tiår må jobbe i helsesektoren.
Egen linje for velferdsteknologi?
Fagskolene underviser i dag altså om velferdsteknologi på sine helsefag-linjer. Mest tydelig er dette emnet på NKI (nettstudier). På Fagskolen Vestfold (en av de seks samarbeidende offentlige fagskolene på Østlandet) utredes for tiden opprettelse av en egen linje for velferdsteknologi. Hvis utredningen fører til søknad om NOKUT-godkjennelse av en studieplan, kan linjen bli et studietilbud høsten 2017. Siden Fagskolen Vestfold samarbeider nært med Fagskolen Telemark, kan linjen være aktuell også der.