– Yrkesfagene må få studierett

<p>Realkompetanse må vektlegges mye mer enn i dag, og fagbrev må gi videre studierett, sier professor som slåss for yrkesfagene. En ny yrkesfaglærerutdanning viser at det nytter.</p>
Grete Haaland, professor ved HiOA
- Unge mennesker vil i dag ha mange muligheter. Derfor velger de studiespesialisering, selv om flere kanskje ville ha foretrukket yrkesfag, sier Grete Haaland, professor ved HiOA. Her holder hun (til høyre på bildet) sitt foredrag på lærerkonferansen på Fagskolen Innlandet, Gjøvik. (Foto: Lars-Ludvig Røed)

Nyvinningen heter ABY – arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning. Et prosjekt utviklet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), i samarbeid med partene i arbeidslivet, og med så gode resultater at studiet vil bli et fast tilbud fra høsten 2017. Arkitekten og drivkraften bak er Grete Haaland, professor ved HiOA. Da hun nylig var invitert til å holde foredrag på den store lærerkonferansen på Fagskolen Innlandet, Gjøvik, var interessen blant tilhørerne stor.

Haaland snakket om mer enn det nye studiet – hun kalte det «min kjepphest i mange år» å kjempe for å høyne yrkesfagenes status. Selv om bachelorstudiet på HiOA kan kalles en milepæl, ser Haaland dagens situasjon for yrkesfagene som svært utilfredsstillende.

– Inngangen til høyere utdanning er for trang; mange med yrkesfaglig bakgrunn stoppes selv om de er reelt kvalifiserte. Kanskje er noen lite vant til å skrive, men etter å ha jobbet noen år har de høy fagkompetanse, dessuten også tverrfaglig, helhetlig kompetanse som uten tvil gjør dem reelt sett studiekvalifiserte. Dyktige fagfolk kan også jobbe systematisk, se arbeidet de gjør i et samfunnsperspektiv, utvikle og vurdere kvalitet og bidra til en bærekraftig utvikling av fagarbeid og yrkesopplæring. Det er viktig kompetanse i mange moderne studier i dag, sier Grete Haaland.

På det nye HiOA-studiet (og i prosjektet) er det derfor lagt vekt på studentenes realkompetanse. Et prinsipp som er lovfestet, men pr. i dag ikke er bare enkelt – rett og slett fordi det ikke er utviklet noe system for å vurdere realkompetanse utenfor dette prosjektet. Men Haaland mener at ved å utvikle en god vurderingsform, vil man få et klart bedre samsvar mellom læringsutbytte og karakterer – og dermed også oppnå bedre skikkethet som yrkesfaglærer. Ved å kartlegge realkompetansen godt kan den enkelte også få tilpasset sitt studieløp; man kan få fritak for innhold/undervisning der man allerede har gode kunnskaper (via fagbrev, jobbpraksis, tillitsverv, kurs etc.).

- Studentene i prosjektet, der et flertall var tatt opp med realkompetanse som bakgrunn, var veldig fornøyde. De fikk kred for det de faktisk kunne, og de kunne dermed oppnå bachelorgraden raskere enn de tre årene det vanligvis tar, fortalte professor Haaland til faglærerne på Gjøvik.

Hun tok også tak i den svake søkningen til yrkesfag på videregående skole. En situasjon hun mente hadde sammenheng med at det for yrkesfagelever er vanskelig å ta videre utdanning.

- Unge mennesker vil i dag ha mange muligheter. Derfor velger de studiespesialisering, selv om flere kanskje ville ha foretrukket yrkesfag, sier Haaland.

Hun tok derfor til orde for at generell studierett bør gis også til de som har velger yrkesfag og oppnår fagbrev, og at fagskole og realkompetanse også bør gi rett til opptak ved universiteter og høyskoler.

- Et slikt tiltak vil øke yrkesfagenes status og bidra til økt rekruttering, mener Haaland. Og påpekte at dette vil være en vinn-vinn-situasjon:

- Høyskoler og universiteter har behov for studenter med yrkeserfaring. Deres nærvær og deltakelse vil sikre et vidt perspektiv og studienes relevans.

Haaland åpnet også for at elever som har hatt studiespesialisering på videregående skole, må få anledning til å ta en yrkesfaglig påbygning, altså øke fleksibiliteten i utdanningssystemet. Det bør dessuten bli bedre jobbmuligheter i det offentlige for folk som har yrkesfaglig utdanning. Dagens fagskolepoeng og studiepoeng er langt fra likestilte, også dette er en ordning som bør forandres.

Professor Grete Haaland pekte på at det såkalte yrkesfaglærerløftet starter i 2017, og hun håpet at tiden framover ville betyr «et trøkk» for yrkesfaglig kompetanse:

- Men husk at vi ikke kan snakke opp statusen til yrkesfagene. Dette må vises i praksis!