Sømløst fra fagbrev til doktorgrad

En satsing på utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon, vil gi Norge mye av den arbeidskraften vitrenger framover, skriver rektor ved Fagskolen Telemark, Jens Chr. Thysted, i denne kronikken.

Fagskoleutdanning har stor verdi for den enkelte student. I tillegg til den kompetansen utdanningen gir som ballast, gir investeringen i fagskoleutdanning også en stor inntektsmessig gevinst. Analyser viser at en person med fagbrev og videreutdanning fra teknisk fagskole plasseres på 12. plass av alle profesjoner når det gjelder livslønn. Det er viktig å være klar over de mulighetene som er åpne for de som har en praktisk bakgrunn og forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer basert på kompetanse fra praktisk arbeid i tillegg til en høyere utdanning. I praksis får alle som går ut av fagskolen jobb etter svært kort tid. 

Det finnes imidlertid en inflasjonsmekanisme innebygget i høyere utdanning. Dette kan illustreres ved utviklingen av distriktshøgskolene på 1970- og 1980-tallet som ble sentraliserte høgskoler på 1990- og 2000-tallet, med ambisjoner om masterprogram på flest mulige områder. Denne utviklingen ser vi nå går videre ved at høgskolene går sammen, med ambisjoner om universitetsstatus, og hvor det nå er doktorgradsprogrammene som står i høysetet. Vi ser stadig flere stillingsannonser som krever utdanning fra universitet eller høgskole, men hvor vi vet at de som kommer fra en yrkesrettet utdanning med fagbrev, yrkeserfaring og teknisk fagskole er de beste kandidatene. Fagskolene må bli enda flinkere til å profilere utdanningen og kompetansen den gir. Dette legger vi ned mye arbeid i, og vi ser også resultater av dette arbeidet.

Fagskolene har også en utfordring i å sikre at de som har gjennomgått en fagskoleutdanning og som ønsker å utdanne seg videre, får full uttelling for fagskoleutdanningen inn i videre studier. Vi mener at det er fagskolene selv som er best skikket til å tilby videre studier til bachelornivå som bygger på en toårig fagskoleutdanning. I våre naboland er fagskoleutdanningen organisert i store enheter som også gir tilbud om påbygging til bachelorgrad for de som ønsker det. Fagskolene bør selv ta ansvar for at deres studenter har mulighet til å søke videre utdanning sømløst og direkte basert på egen kompetanse.

I dag inneholder nasjonale rammeplaner for ingeniørutdanning en betydelig andel matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag som ikke nødvendigvis gir den rette fagsammensetningen for en student som har gjennomgått en toårig fagskoleutdanning og ønsker en videreutdanning til bachelornivå. Studentene har små muligheter til å bygge videre på egen kompetanse etter at de har gjennomført en fagskoleutdanning uten å gå «et skritt til siden og to bakover». Denne utviklingen vil fortsette dersom fagskolene ikke tar initiativer til selv å kunne påvirke den. Det er behov for en videreutdanning som bygger på og kompletterer den toårige fagskoleutdanningen, og som samtidig retter seg mer mot de deler av arbeidsmarkedet som majoriteten av de fagskoleutdannende naturlig sikter seg inn mot. Dette er oftere operative mellomlederstillinger enn stillinger som inkluderer konstruksjons- eller prosjekteringsaktivitet som krever den relativt tunge andelen matematisk-naturvitenskapelig grunnlag som de nasjonale rammeplanene for ingeniørutdanning krever. Tvert imot er det vår oppfatning at studentene bør tilbys utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon. Ved å gi rom for et større mangfold innen de høyere tekniske utdanningene, vil vi kunne rekruttere nye grupper inn i dette arbeidsmarkedet, med en praksis- og utdanningsbakgrunn som er svært verdifull, men som nå ikke utnyttes.

Et nytt fokusområde for fagskolene er utdanninger innen helse- og omsorgssektoren. Utviklingen i befolkningens alderssammensetning, sammen med nye og endrede krav til kvalitet og innhold i det offentlige tilbudet, har store konsekvenser i form av behov for kvalifisert arbeidskraft. Nye fagområder, eksempelvis velferdsteknologi, gjør inntog i helse- og omsorgssektoren. Det er behov for å gi de som arbeider i operative stillinger utdanning innenfor slike fagområder. Dette har fagskolene ambisjoner om å sørge for. Etterspørselen etter ettårige videreutdanninger innen helse og sosial er sterkt stigende. 

Det stilles stadig større krav til effektivitet, også innen fagskoleutdanningen. Finansieringen går ned målt i kroner per gjennomført fagskoleutdanning. Teknologisk utvikling gir muligheter til å undervise små grupper som er lokalisert på forskjellige steder ved hjelp av videokonferansesystemer som finnes på markedet og er lett tilgjengelige. Med et tettere samarbeid kan fagskolene utnytte disse mulighetene effektivt.

Det er på bakgrunn av dette at fagskolene på Østlandet stadig utvikler sitt samarbeid videre. Hensikten er å tilby bedre høyere yrkesfaglig utdanning for alle fagfolk – til beste for studenter, arbeidsgivere og samfunn.

Publisert: 27.01.15, Kl. 12:39 / Av: Jens Chr. Thysted. Foto: Terje Heiestad / Millimeterpress