Artikkelen har tidligere vært publisert i tidsskriftet Helsefagarbeideren.
Andrea Hagen (33) var ferdig med fagbrevet i 2005, og har tidligere jobbet i hjemmesykepleien.
For tre år siden tok hun fagskoleutdanning i rus og psykisk helse. Derfor var fulltidsstillingen som psykisk helsearbeider i Etnedal kommune midt i blinken.
Dessverre var den utlyst til en høgskoleutdannet, men Hagen sendte inn en søknad likevel. Det er hun glad for i dag.
- Da jeg ble tilbudt jobben, så ble jeg ganske satt ut på telefon, og måtte be enhetslederen om å stille spørsmålet en gang til, for den var jo egentlig ment for en med høgskoleutdanning. Jeg sa ja med en gang, trengte ikke noe betenkningstid.
Etter at samtalen var avsluttet tok hun en seiersdans for seg selv og gråt en liten skvett.
- Jeg følte at det var en stor ære, og en tillitserklæring til meg, forteller Hagen som nå har hatt jobben i rundt to måneder.
Lavterskeltilbud
Psykisk helsearbeid har fire ansatte i Etnedal kommune.
- Vi gir et tilbud til innbyggere i kommunen med psykiske lidelser, eller som står i fare for å utvikle det. Vi tilbyr individuell oppfølging i form av støttesamtaler. Vi kan også bidra til å formidle kontakt med andre etater og samarbeidspartnere, slik som NAV, lege, DPS og hjemmesykepleien.
- Vi skal nå i gang med gruppebasert oppfølging, med blant annet gågruppe og samtalegruppe for kvinnelige flyktninger, legger Hagen til.
Målet med psykisk helsearbeid er å bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet, slik at den enkelte klarer å mestre eget liv.
- Vi har først en kartleggingssamtale der vi kartlegger hva brukeren har behov for, og hvilke forventninger de har til hva vi kan hjelpe dem med.
Andrea Hagen og kollegene tilbyr også støttesamtaler.
- Vi er gode lyttere, hører brukerens opplevelser av lidelser og problemer og hjelper dem med å finne strategier for å mestre hverdagen, , forklarer Hagen
- Vi er et lavterskeltilbud. Man kan enten ta kontakt med oss på egen hånd, via fastlege eller helsesøster, eller via andre omsorgstjenester.
Gir helhetlig omsorg
Andrea Hagen møter mennesker i alle aldre og livssituasjoner.
- Alle kan få utfordringer i livet, og de som kommer til oss kan være de mest oppegående personer, voksne som unge, i full jobb og med familie.
Andrea Hagen mener helsefagarbeidere har et godt utgangspunkt for å gjøre den jobben hun gjør.
- Vi tenker mer helhetlig omsorg, og ser ting på en litt annen måte. Vi kan være praktiske, slik også vernepleiere er, kommenterer hun.
- Hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut for deg?
- Jeg begynner på jobb klokken åtte, og jeg starter med å forberede meg på dagens planlagte gjøremål med å innhente opplysninger fra elektronisk journal, og fra hjemmesykepleien om vi har felles brukere. Noen av brukerne kommer til oss, mens andre reiser vi hjem til. Samtalene tar fra en halvtime til halvannen time. Vi kan også være støttespillere for brukerne ved og for eksempel bli med dem til lege eller NAV-kontoret.
- Hvilke kvalifikasjoner har du som gjør deg godt egnet i stillingen?
- Jeg er opptatt av å være et medmenneske og møter mennesker med stor respekt. Å vise empati og bygge opp en god relasjon som baserer seg på trygghet og tillit er viktig for meg. Jeg vil vise at jeg er til å stole på og møter brukeren der han eller hun er, på godt og på vondt. Jeg er meg selv, og det er bra nok.
I tillegg til fulltidsjobb, så er Andrea Hagen i ferd med å ta enda en fagskoleutdanning, i alderspsykiatri og demens, også denne gang ved Fagskolen Innlandet. Hun er ferdig til sommeren. For tiden er hun i ti ukers praksis i forbindelse med utdanningen. Praksisen tar hun på egen arbeidsplass.
- Jeg hadde læreren på besøk her i sted, og sammen med veilederen pratet vi om hvordan jeg på best mulig måte kan bruke det jeg lærer på skolen i arbeidet mitt her. Vi lærer mye om miljøarbeid, og det er noe jeg tar med inn i min arbeidshverdag.
Fagskoleutdanningene setter Andrea Hagen i stand til å faglig begrunne arbeidet. Det er viktig kompetanse å ha, forklarer hun. Ved støttesamtaler kan man for eksempel bidra til at bruker får større forståelse for egen sykdom ved å vise til fagstoff.
- Som helsepersonell er det viktig for meg å kunne vise til tiltak som kan hjelpe. Dette kan skape en god relasjon, og brukeren blir trygg på meg. På skolen lærer vi hvor viktig det er at du som helsepersonell er reflektert over jobben du gjør for å kunne ordne og iverksette tiltak, og for å samarbeide med ulike yrkesutøvere.
- Utdanningen gir mulighet til større mestring i jobben din, enten du jobber på institusjon, sykehjem eller i hjemmesykepleien. Dette har jeg erfart i mine tidligere jobber, ved for eksempel hjemmesykepleien og på bofelleskap for demente, utdyper Hagen.
- Hvorfor har du valgt å ta to fagskoleutdanninger?
- Jeg ønsker å oppdatere meg og øke min kompetanse, slik at jeg står enda sterkere. Samfunnet er i stadig endring. At jeg som helsepersonell kan gi en helhetlig omsorg, uansett diagnose eller sykdom, det er viktig for meg.
- Jeg valgte utdanningen Alderspsykiatri og demens for å kunne møte brukeren der den her, og for å se hele sykdomsbildet, ulike behov og interesser. Dessuten trivdes jeg så godt med å studere ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik da jeg tok Rus og psykisk helse. Lærerne er flinke og engasjerte, og det er og et godt miljø.
Andrea Hagen erfarer at det er noe ganske annet å studere i dag enn å ta videregående som ungdom.
- På mine eldre dager har jeg funnet ut at jeg liker å studere. Jeg synes det er interessant å lese og lære, rett og slett. Da jeg var ungdom, så var jeg litt skolelei, visste ikke hva jeg ville bli når jeg ble stor, og i den alderen er det andre ting som er mer spennende enn å studere, minnes hun tilbake.
- Blir det flere fagskoleutdanninger på deg?
- Jeg har bestemt meg for å ta meg en pause når jeg er ferdig til sommeren. Men jeg føler på meg at det ikke er kroken på døren for min del. Jeg ser ikke bort ifra at jeg ved en senere anledning kommer til å ta mer utdanning.