Hvordan kan fagskolene gjøres mer synlige i det norske utdanningssystemet og arbeidslivet? Og hvordan kan skolene selv – og særlig ledelsen – bidra?
Spørsmålet stilles i en masteroppgave skrevet av Arne Sundsdal, til daglig ansatt som avdelingsleder ved Fagskolen i Vestfold. Sundsdal ønsker et skoleslag som er bedre synlig og tydeligere plassert som en selvstendig del i vår høyere utdanning, og han kommer – i oppgaven «Fagskolens plass i utdanningssystemet» - med flere forslag til hvordan han mener dette kan gjøres. Sundsdal har særlig sett på offentlig fagskoleutdanning innen elektro- og byggfag av to års varighet.
Framsnakking
- Identitet og image er viktig for at fagskolen kan framstå som et attraktivt utdanningsvalg. Der kunnskap om skolen er mangelfull, vil imaget som tegnes også bli mangelfullt. Dette kan skolenes ledelse bidra til å endre, kanskje særlig ved å framsnakke fagskolene i de lokalpolitiske miljøene der økt kunnskap behøves, sier Arne Sundsdal. Han peker også på at fagrådene, som finnes på den enkelte skole, kan få økt betydning ved i større grad å være et bindeledd og formidle ønsker og behov mellom skole og lokalt yrkesliv.
Sundsdal legger også vekt på at betegnelsen på fagskolene skal være riktig og bidra til identitet. Han er glad for at betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning» nå brukes mer og mer – og peker også på at fagskolenes historie vil være en positiv driver for fremtidige utfordringer.
Samordna opptak
Arne Sundsdal slutter seg til forslaget om at fagskolene bør inngå i vårt nasjonale «Samordna opptak», altså dagens ordning for opptak til universitets- og høyskoleutdanninger.:
- Da vil fagskoleutdanning synliggjøres bedre. Det kan også forslaget om å innføre generell studiekompetanse som opptaksgrunnlag bidra til, men forslaget gjelder riktignok i første omgang ikke fagskoleutdanninger som bygger på yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole. Noen har stilt spørsmål om hvorvidt dette vil føre til at fagskoleutdanningen blir for lik utdanninger på høyskolenivå, men den frykten deler jeg ikke. Med mindre fagskoleloven endres, er sannsynligheten liten for at fagskole- og høyskoleutdanninger blir for like og at fagskolen mister sin egenart og synlighet, sier Sundsdal. Han peker på at fagskolens egenart kan defineres som en utdanning som fyller et samfunnsbehov som ikke dekkes av universitets- og høyskoleutdanningene. Den består i å tilby korte, høyere yrkesfaglige utdanninger i nært samarbeid med arbeidslivet.
- Jeg ser også fordelen av at fagskolene inkluderes i NOKUTs «Studiebarometer», altså systemet som høyskoler og universiteter bruker for å måle utdanningskvalitet og tilfredshet blant studentene. Det har da også skjedd nylig, på våren 2018, sier Sundsdal.
- Et av resultatene i mitt masterarbeid er at fornøyde studenter og en yrkessektor som vil rekruttere fra fagskolene, er helt grunnleggende elementer for å utvikle og bevare fagskolenes egenart, sier Sundsdal.
Studiepoeng og gradstittel
I masterbesvarelsen slutter Sundsdal seg også til forslaget om å endre betegnelsen fagskolepoeng til studiepoeng – for å definere skoleslaget som høyere yrkesutdanning. Han kaller det «lite holdbart» at fagskolepoeng må brukes for å synliggjøre fagskolen som et eget utdanningsslag.
Men i spørsmålet om en mulig gradstittelser Sundsdal det som nyttig å understreke fagskole-betegnelsen:
- Nødvendigheten av en gradstittel har gjort seg gjeldende lenge, og betegnelsen fagskoleingeniør brukes på teknisk fagskoleutdanning. Retten til en gradstittel for også andre deler av fagskoleutdanningen vil være et steg i riktig retning for å synliggjøre skoleslaget, mener Arne Sundsdal.
Økt samarbeid
De offentlige fagskolene er etter hvert blitt egne virksomheter, og en viktig satsing for skoleslaget vil også være at de utvikler sine egne verdier, noe som vil bidra til økt synlighet, mener Sundsdal. I spørsmålet om hvorvidt skolene skal satse på dybde- eller breddekompetanse, anbefaler Sundsdal modellen som allerede finnes i «Østlandssamarbeidet». De seks offentlige fagskolene på Østlandet har laget et nettverk der de bl.a. har felles markedsføring av sine studier. Samarbeidet kan også utvides til å bli et faglig samarbeid for å tilby større fagmiljøer som ivartar utdanningstilbud med både bredde- og dybdekompetanse.
- Det igjen kan gi bedre faglig innsikt og forståelse og sist, men ikke minst, bety at fagskolens egenart kommer sterkere til sin rett, skriver Arne Sundsdal i masteroppgaven som ble levert ved Høgskolen i Sørøst-Norge vinteren 2017.