Fremtidens byggere er de digitalt innfødte

Årets åpne fagdag handlet om et svært aktuelt tema, nemlig hvordan den fysiske byggeplassen digitaliseres og hvordan digital teknologi endrer måten det planlegges og bygges på i dag.
kuben_fagdag
Fagskolen Oslo Akershus arrangere årlige en åpen fagdag hvor studenter og bransje møtes. Årets tema var «Digital byggeplass». Foto: Magnus Edvardsen, FOA.

Fagskolen Oslo Akershus arrangere årlige en åpen fagdag hvor studenter og bransje møtes, og hvor det settes søkelys på sentrale temaer som berører de bransjene studentene er, eller skal bli en del av.

Årets tema, "Digital byggeplass", ble belyst av et bredt program, som gav eksempler på hvordan digital teknologi allerede er implementert og tatt i bruk, hvordan utviklingen er på området og hvilke scenarier man kan se for seg i fremtidens byggebransje.

Foredragsholderne kom fra ulike deler av BAE-bransjen (bygg, anlegg, eiendom), hvor også forskning og utvikling var representert. Dette gav både et hands-on perspektiv på temaet, hvor tilhørerne fikk innblikk i erfaringer knyttet til den digitale byggeplassen, samtidig som de overordnede og mer samfunnsmessige perspektivene ble belyst.

Ikke vær redd for robotene!

En av de som tok for seg det siste var Atle Jensen, tidligere Sintef, nå Kapabl AS. I sitt foredrag "Industri 4.0" minte han tilhørerne på at vi alle har levd godt og lenge med en robot – vaskemaskinen. Roboter gjør de rutinepregede (og kjedelige) oppgavene, slik at vi kan bruke tiden vår mer produktivt.

Det samme gjelder i industri og produksjon: Roboter gir mer effektivitet, produktivitet og gjør at kompetanse kan utnyttes bedre og blir mer lønnsom, og det kan bli mer innovasjon. Høye lønnskostnader, mener Jensen, er et fortrinn: Det tvinger oss til å effektivisere. Norge er ikke som Kina, med mange ufaglærte som tar seg av rutineoppgavene. Vi har en overvekt av høyt utdannet fagpersonell som gjør de kompliserte oppgavene, derfor trenger vi roboter som tar seg av rutinejobbene.

Digital tvillinger

Sentralt i fremtidens bygging er digitale modeller, som er kopier av faktiske byggeplasser. Disse "digitale tvillingene" gjør at det i prosjekterings- og byggeprosesser kan prøves ut ulike scenarier og framgangsmåter før det tas avgjørelser og gjennomføres. Skal det for eksempel gjøres større endringer underveis, kan endringene først prøves ut i modellen før det overføres til den virkelige byggeplassen. Dette er svært kostnads- og tidsbesparende.

Lære av jordbruket

Jensen viste til flere eksempler fra landbruket, hvor digital teknologi brukes innovativt i det såkalt "presisjonsjordbruket". Han mener BAE-næringen kan lære mye av det innovative landbruket. I presisjonsjordbruket går man inn der det trengs – for eksempel ved å sprøyte ved hjelp av droner kun i det området som er sykt. Innovasjonstakten bør økes i byggenæringen, her kan vi lære mye av jordbruket.

Klassiske problemstillinger

Jensen pekte videre på at det er en del utfordringer knyttet til digitaliseringen av industri – og i dette tilfelle byggenæringen. Disse må løses. Først og fremst gjelder dette spørsmålet rundt eierskap av data. Hvem skal eie dataene som genereres i byggeprosjektene? Skal eierne være aktørene som genererer dataene (f.eks. entreprenørene), de som leverer utstyret, byggherren – eller alle involverte? Og hvilke regler skal gjelde for varighet, lagring, gjenbruk? Dette er ubesvarte spørsmål som en BAE-bransje på full fart inn i digitaliseringen må ta stilling til, før fremtiden er her.

"Digitalt innfødte"

Avslutningsvis trakk Jensen frem dagens "gamere" for å illustrere hvilket fagpersonell som trolig vil dominere BAE-bransjen om få år: De er vant til å kommunisere på flere plattformer; de bruker flere ulike kanaler for kommunikasjon; de samarbeider internasjonalt; de deler (open source); de er eksperter i informasjonsinnhenting; de bruker nye innovasjonsmåter og omgås digitalt verktøy på en uredd måte.