– Høyere yrkesfaglig utdanning gir økt trygghet

Endrede samfunnsforhold har ført til store forandringer i oppvekstsvilkårene til barn og unge i Norge, noe som igjen fører til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren.

Kronikk skrevet av uteksaminere studenter ved Fagskolen i Østfold:
Runar Olav Saxegaard, Ann-Carin Fronth-Andersen og Liv-Berit Sjødah
l

GLØD er et prosjekt i Kunnskapsdepartementet, nedsatt i 2011, som har som overordnet målsetting å styrke de ansattes kompetanse i barnehagen, heve status for arbeid i barnehagen og å øke rekrutteringen av barnehagelærere til barnehagen.

GLØD-prosjektet har avdekket stort behov for mer kunnskap om barn med særskilte behov. Som resultat har Fagskolen i Østfold opprettet et studie i toårig løp, deltid i fagretning «Barn med særskilte behov». Nå er første kull uteksaminert, og vi, en gruppe på seks studenter fra dette kullet, har fokusert på «gråsonebarna» i vårt hovedprosjekt.

Gråsonebarna

Gråsonebarn er barn med behov for spesiell oppfølging som det ikke frigjøres ressurser til. Det er barn uten diagnose, men som trenger ekstra oppfølging. Det kan være barn med psykiske-, emosjonelle-, fysiske-, språk, atferds-, konsentrasjons- og psykosomatiske vansker eller omsorgssvikt. Når noen av disse faktorene kombineres forsterkes risikoen. De er vanskelige å kategorisere, og tidligere har vi måtte gå etter magefølelsen. 

Settes hjelpen inn mens de ennå er små barn har det stor betydning for samfunnsøkonomien. Samtidig er det viktig å tenke at barndommen har en egenverdi og ikke bare blir utgangspunkt for fremtidens økonomiske regnestykke. 

Kan økt kompetanse, større forståelse og bedre verktøy fange opp og hjelpe «gråsonebarna»?

Ser barna på en ny måte

Så, hvilken erfaring sitter vi igjen med etter endt utdannelse? Gjør erfaringene fra studiet noe forskjell i arbeidshverdagen? Utgjør det en forskjell for barna? Her er hva en av oss opplevde:

I praksisperioden fikk jeg prøvd ut ny kunnskap om kartlegging og observasjon og metoder for å øke sosialkompetanse. Et av barna jeg hadde ansvar for ga i utgangspunktet ikke inntrykk for å ha behov utover det vanlige, helt til jeg så henne med nye øyne. 

Hun var flink til å leke, men lekte mest alene og hadde ingen venner. Jeg satt så alle jentene i samme aldersgruppe sammen og planla utetiden sammen med dem. Dette endret lekemønsteret deres. Nå er jenta en glad deltaker i fellesskapet, og hun har fått den nødvendige bagasjen hun trenger til skolestart.

Ta tak i utfordringene

En kultur hvor barnehagene gjemmer ulike utfordringer og tilpasser rammer og miljø for å unngå konflikter må vi bort fra. En «vente og se» holdning hvor personalet, resten av barnegruppen og barn med ulike vansker skjermes fra hverandre, kan bli en risikofaktor. Vi må lære barnet å takle utfordringer selv. Hvis et barn alltid blir tatt ut av en gruppe, hvordan vil det påvirke barnets selvbilde? Og hvordan vil de andre barna forholde seg til det? 

En tospråklig jente startet i barnehagen, hun snakket polsk og norsk hjemme, og var en stille og sjenert jente med lite mimikk og uten verbalt språk i barnehagen. Hadde ikke jeg tatt denne utdannelsen, ville hun antagelig blitt satt i en språkgruppe. Kunne det være andre årsaker som lå bak? 

Under praksisperioden fikk jeg fort mange nye knagger å henge hennes atferd på, noe som førte til at vi endret måten vi henvendte oss til henne verbalt, uten forventning om svar men med fokus på trygghet. Vi byttet ut et «hei» på morgenen med «hyggelig å se deg i dag» og «kom skal vi gå inn til jentene å leke når du har vinket til mamma». Vi så endring i løpet av den korte praksisperioden. I dag snakker hun med flere av barna og utvalgte voksne og blitt en smilende jente.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Studiet er en fin måte å imøtekomme Regjeringens satsingsområde om fremtidens barnehager og tidlig innsats. Barnehageansatte får kjennskap til lover og regler og vil kunne kommunisere med faglig terminologi, som gjør at vi blir møtt med en annen respekt i andre instanser og overfor ledelsen. Med kompetanse på alle nivåer i barnehagene blir hver enkelt barnehage en lærende organisasjon. Det er også en god mulighet for barne- og ungdomsarbeidere å få en verdifull videreutdannelse, dekket av staten. Når den nye bemanningsnormen kommer vil vi være en kjemperessurs for kommunen.

Ved å flytte blikket fra egenskaper ved personer til relasjoner mellom personer kan vi utvide vår forståelse. Og – viktigst av alt - barna har krav på denne hjelpen.

Studiet og jobb hånd i hånd

Erfaringen vi sitter igjen med, til tross for studier ved siden av jobb, er at mestringsfølelsen og kompetansen vi ervervet førte til større overskudd både på jobb og i hverdagen. Som en ekstra bonus opplevde vi at kompetansen gav god overføringsverdi til hele barnehagen vi jobber i. Vi opplever et større engasjement og at flere ting som tidligere ble «liggende på hylla» nå blir tatt tak i.

Utgjør en forskjell

Jobber du i barnehage og tenker at det er for sent å ta utdanning? Har du for eksempel ti år igjen å jobbe, ja da har du faktisk ti gode år du kan hjelpe barn og samtidig utgjøre en forskjell i deres liv og utvikling. Med kunnskap følger trygghet, og små forandringer i hvordan du fanger opp forskjeller og ny kunnskap om metodikk kan utgjøre en stor forskjell for barnet det handler om. 

Vi føler vi har hatt stort utbytte av dette studiet på Fagskolen i Østfold, og oppfordrer alle barnehageansatte å gjøre det samme.

Publisert: 16.10.18, Kl. 09:53 / Av: Runar Olav Saxegaard, Ann-Carin Fronth-Andersen og Liv-Berit Sjødahl