Kraftig omlegging av yrkesfagene

<p>Flere yrkesfag forsvinner, nye linjer skal opprettes. Yrkesfaglig utdannelse på videregående skole foreslås kraftig endret.</p>
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
- Vi står overfor den største endringen i yrkesfagene siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen.

- Vi står overfor den største endringen i yrkesfagene siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen. Det er han som har bestilt rapporten som Utdanningsdirektoratet nå har utarbeidet. Bakgrunnen er misnøye med yrkesfag-utdanningenes   møte med bedriftenes behov.

«Fag- og yrkesopplæringen gir i stor grad en kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet. Likevel ser vi at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Spesielt de fire utdanningsprogrammene service og samferdsel, helse og oppvekst, design og håndverk og restaurant- og matfag har vært sentrale i dette arbeidet, heter det i rapporten. Som altså foreslår endringer som skal «bidra til at fag- og svennebrevene er godt tilpasset virksomhetenes behov for kvalifiserte fagarbeidere».

Tre strategier

Den nesten 300 sider lange rapporten foreslår forandringer langs tre hovedlinjer: Nedleggelser, opprettelse av nye linjer og at spesialisering innføres tidligere i skoleløpet.

Hele 32 lærefag blir foreslått nedlagt eller overført til andre linjer. Dette omfatter fag som i dag har svært få elever – et eksempel er garverifag. «Mange fag har svært få eller ingen løpende lærlingekontrakter, og få eller ingen årlige oppnådde fag- eller svennebrev. Vi foreslår å legge ned fag der det ikke har vært oppnådd fag- eller svennebrev de tre siste årene», heter det i rapporten.  Men utdanningsdirektoratet ser ikke bare på fagstørrelsen; det foreslås også å skjerme såkalte «verneverdige fag», eksempler er trebåtbyggerfaget og børsemaker og smed. Samtidig foreslås det å avvikle et stort fag som kontor- og administrasjonsfag. Begrunnelsen er at faget har liten eller ingen betydning i arbeidslivet.

Omformes

En foreslått nedleggelse kan medføre at fag fortsetter i en annen utgave. Et viktig eksempel er utdanningsprogrammet design og håndverk, et program som bør avvikles fordi «inngangen er for bred». Isteden foreslås fire nye utdanningsprogrammer: Et for frisør, hudpleie og blomsterdekorering, et for søm og tekstilhåndverk, et for metall- og glasshåndverk og et for de samiske håndverksfagene.

I alt fem faglige råd og ni faglige utvalg fra arbeidsliv og yrkesfagutdannelsen har bidratt til rapporten, og de foreslår å opprette en helt ny yrkesfaglig retning for IKT- og mediefag. De foreslår bl.a. også et nytt sikkerhetsfag – som skal rekruttere til sikkerhetsbransjen.

Tidlig i gang

Innenfor en rekke fag i bygg og anlegg skal elevene få muligheten til å spesialisere seg tidligere enn i dag. Bl.a. foreslås det at rørleggere og tømrere skal få denne muligheten fra andre året på videregående.

- Både bransje, elever og fagfolk ber om tidligere faglig fordypning. Spesialisering kan gi sterkere rekruttering og fagidentitet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen.

Noen må flytte

Rapporten tar altså til orde for å bevare flere små fag som er ønsket i arbeidslivet, men peker på at elever ikke kan regne med å få slike fagtilbud på sin lokale skole.

- Det kan bli utfordrende å tilby disse fagene i det enkelte fylket. Vi vil bevare fag som gir gode forutsetninger for arbeid, men elever som ønsker å ta dem, kan bli nødt til å flytte på seg, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet til Klassekampen.

Rapporten og dens forslag skal nå ut på høring. Fra høsten 2017 skal læreplaner revideres og utarbeides, og nye læreplaner skal foreligge i februar 2018. En ny tilbudsstruktur for yrkesfagene skal iverksettes fra skolestart i 2019.

Vil du lese mer? Her er rapporten: www.udir.no