– Pedagogikken er like viktig for e-læring!

Nettundervisning gjør ikke lærerne overflødige. Tvert imot; de er viktigere enn noen gang - hvis de klarer å skape engasjement. – Vi må se studentene i øynene og snakke direkte til dem. Vi trenger mer video, mer kontakt, påpeker e-læringsspesialisten Alastair Creelman.

Snakker vi om en charterreise der alt er ordnet – eller satser vi på backpackere som kan klare seg på egenhånd?

Da Alastair Creelman denne uken møtte mange av landets fagskolelærere på årets lærerkonferanse på Gjøvik, brukte den svenske/skotske e-læringseksperten bildet fra reiselivet: Legger lærerne alt til rette for studentene – slik at de bare kan konsumere? Eller utdanner vi det markedet faktisk vil ha; studenter som ligner backpackere med sin evne til å finne fram og selv kombinere fakta og skaping?

Creelman var tydelig på at det siste er langt å foretrekke:

- I mye av undervisningen er vi for fokuserte på informasjonsoverføring. Lærerne taler, elevene lytter. Men dette er ikke en holdbar modell. Studentene må selvsagt lære fakta. Men vi skal ikke presentere ferdige løsninger, vi skal isteden gi litt informasjon – og la studentene finne resten selv. Da lærer de bedre. Og det handler om kompetanse: Vi ser at arbeidsgivere blir mer og mer interessert i «myke» ferdigheter. Det handler om konkrete prosjekterfaringer, ledererfaring, evnen til selv å søke og granske informasjon, evnen til å presentere seg, til å kommunisere.

Flere arenaer, nett vokser

Creelman arbeider til daglig på Linnéuniversitetet i Kalmar i Sverige, der han er spesialist på «e-lärande». Stadig flere norske fagskolestudenter velger nå nettundervisning, altså studier der de i liten grad forholder seg til et fysisk klasserom. Creelman beroliget sine tilhørere; denne nye formen for undervisning behøver ikke være dårligere enn den gamle.

- Klasserom er én arena, vi må kunne mestre flere. Ofte er det ikke snakk om enten/eller, men en kombinasjon, det tradisjonelle og det nye kan gå hånd i hånd. Vi tenker nok ofte at en diskusjon blir best i et fysisk klasserom der alle er til stede. Men ofte er en slik diskusjon veldig begrenset, det er bare noen få taleføre studenter som deltar og som dominerer. Så hva med resten? Hvis vi isteden, eller i tillegg, har et digitalt miljø, kan de tause få snakke. De får tid til å reflektere, tid til å formulere seg, vi får fram flere og større nyanser. En god diskusjon kan starte i et klasserom og videreføres digitalt. Vi som er lærere, må hele tiden tenke på hva studentene skal lære og hvilke verktøy vi bør bruke.

Mye kjedelig

Men svaret, altså den gode undervisningen, ligger ikke i ren elektronikk.

- Problemet med mange utdanninger er at de digitale arenaene rett og slett er kjedelige. De er ikke inspirerende. De glemmer gruppeaktiviteten og engasjementet. Det er mye pdf’er, mye tekst, lite menneskelig kontakt. Lærerne er langt borte, det blir «selvservering» for studentene. Da blir læringseffekten lav, og mange hopper av. Dette handler ikke om mediet selv, det handler om dårlig pedagogikk, sier Alastair Creelman.

Han peker på at mange i dag ikke vet nok om fjernundervisning, at det er første gang de er på denne arenaen og at hjelpen mangler. Gode resultater kommer når de bygger på en god struktur og personlig og trivelig undervisning.

- Vi må etablere et trygt og godt miljø, vi må se studentene i øynene og snakke direkte til dem. Vi trenger mer video, mer kontakt. Og vi trenger mange spørsmål og levende svar. Alle skal se hverandre, slike metoder finnes. Da kan det fjerne bli bedre enn det levende. Og selvsagt er det viktig at læreren gløder for sitt emne, mener Creelman.

Utnytte møtetidene

- Er mulighetene for læring best når man kombinerer det fysiske klasserommet med nettundervisning?

- Dette kommer jo an på hva som er mulig. I dag kan studentene sitte over hele landet; de studerer hjemme, på kafeer o.l. Hvis man skal – og kan – møtes, må dette gjøres så godt som mulig. Noen reiser langt. Hvis de da bare opplever å få en forelesning, hvorfor skal de reise så langt? Da er det viktig isteden å spille inn ting på forhånd; studentene kan få en oppgave som diskuteres når de møtes, de kan bli bedre kjent. Vi må utnytte våre møtetider ekstra godt, påpeker Alastair Creelman.

E-læringseksperten understreker at det finnes mange modeller for å skape engasjement online. En viktig lærdom er at mennesker som ser hverandre, utvikler en sterk gruppetilhørighet.

- Alt henger på hvordan gruppetilhørighet skapes! Vi må bruke tid på icebreaking, på å snakke, på å samarbeide. Og for lærerne handler det om å legge ut sitt materiale åpent. Noen ser dette som en trussel. Men det er det ikke. Oppgaven er å skape sammenheng. Å oppmuntre, utfordre, teste, det er dette som er viktig, ikke en masse pdf’er, sier en engasjert Creelman.

Han understreker at dagens lærere behøver støtte, mer kompetanseutvikling.

- Læreren skal ikke være en ensom ulv. Han trenger folk rundt seg; IKT-produsenter, bibliotekarer. Det er viktig å skape et team. 

Publisert: 17.11.17, Kl. 09:42 / Av: Lars-Ludvig Røed