Varmt bransjeforsvar for fagskolene

Ingeniører og arkitekter kritiserer at fagskoleutdannede skal få økt rett til byggeledelse. Men byggebransjen setter stor pris på regelendringene – og på fagskolene.

Fra 1. desember skal fagskoleingeniører få økt ansvarsrett på norske byggeplasser: Endringer i de nasjonale byggesaksforskriftene betyr at de kan være faglige ledere for prosjektering i tiltaksklasse 2 og utførelse i tiltaksklasse 3. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har bestemt dette, og endringene er i tråd med anbefalinger fra byggebransjen.

Men regelendringene møter motstand: Ingeniør- og arkitekturorganisasjonene protesterer kraftig. De mener at de nye forskriftene vil gå utover sikkerheten og kvaliteten på nye skoler, sykehus og boligblokker. Å utvide fagskoleingeniørers arbeidsområde betyr at markedstilpasning prioriteres høyere enn sikkerhet, hevdes det.

- Jeg er mildt sagt sjokkert over at departementet har vedtatt disse forslagene, sier Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene i Norge til Teknisk Ukeblad, og skepsisen deles av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), NTNU og arkitekthøyskolene.

Gammel motstand

I BNL, Byggenæringens Landsforening somer den største interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen i Norge, ristes det på over hodet den sterke kritikken.

– Dette er en gammel motstand, vi kjenner den godt. Men vi har problemer med å se det materielle innholdet i protestene. Men kan selvsagt spørre om fagskolene har nok matematikk, statikk etc., men det diskuteres ikke om en bachelor-ingeniør har nok kunnskaper - og da blir dette en spissfindig diskusjon, sier Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i NBL.

Leegaard peker på at KMD anser fagskolenes krav om praksis og teori som gode nok, og at kravet om praksis er av lengre varighet enn for en ingeniør.

– For arkitekter og rådgivere ser man ikke praksis som kunnskapsgivende i det hele tatt, der vektlegges bare skole. Men vi mener at praksis er læring. En allsidig og god praksis er et bærende element, og det kompenserer for en noe kortere studietid, sier Leegaard. Som samtidig mener at noen fagskoler kan spisse sin utdanning bedre, men at flere har et utdanningstilbud som er mer enn godt nok.

- Vil gå veldig bra

- Vi har en solid magefølelse. Dette vil gå veldig bra. Når noen mener at bygg «kan falle ned», da er det trukket ut i parodien, det er ikke lenger noe å diskutere. Ingen i Norge får prosjektere noe som kan falle ned. Så protestene vi hører nå, handler mer om en profesjonskamp, av typen vi ser mellom leger og sykepleiere, sier Jørgen Leegaard.

- Hva vil de nye reglene bety for miljøet og samarbeidet på byggeplassene?

- Vi tror at ute i prosjektene er det flinke folk som jobber sammen. Så dette vil gå greit. Der ute møter fagskolene respekt, der betyr en profesjonskamp mindre, sier Leegaard. Som påpeker at BNL har et tett samarbeid med fagskolene og at foreningen er opptatt av å videreutvikle skoleslaget.

- Vi tror at fagskolene kan bli den ypperste utdanningen for praktiske fag. De er inne i en god utvikling, sier BNL-direktøren. 

- Et godt valg

Også i Rørentreprenørene Norge, som har 620 medlemsbedrifter, er det tilfredshet med forskriftsendringene. 

- Vi er glade for at fagskolene får økt anerkjennelse. Vi ser ingen grunn til bekymring, vi er trygge på at det er gjort et godt valg i departementet, sier Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling. Han viser til at organisasjonen har bare gode erfaringer med fagskoleutdannede.

– Fagskolene har ulike studieretninger – og for oss gjelder studieretningen KEM (klima, energi og miljø). Vi kjenner KEM-studiet godt med bakgrunn i tett samarbeid med aktuelle fagskoler. Vi deltar aktivt i utarbeidelsen av fagplaner og har forelesninger ved flere skoler, sier Tobiassen til fagbladet VVSForum..

             

 

 

 

Publisert: 20.11.18, Kl. 08:38 / Av: Lars-Ludvig Røed