Vil styrke, men ikke akademisere fagskolene

<p>Regjeringen vil styrke fagskolenes egenart og samtidig knytte dem tettere til høyskoler og universiteter. Full likestilling av studiepoeng blir det likevel ikke, selv om betegnelsen fagskolepoeng fjernes.</p>
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stilte i yrkesnære omgivelser
– Innen 2035 trenger Norge 100 000 nye fagarbeidere. Det er viktig å gjøre fagskolene til en fullverdig utdanning, samtidig som de fortsatt skal være yrkesrettede og praksisbaserte, sa Røe Isaksen da han la frem stortingsmeldingen i yrkesnære omgivelser i Bjørvika i Oslo.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stilte i yrkesnære omgivelser da han fredag formiddag la fram stortingsmeldingen om fagskoleutdanningen, «Fagfolk for fremtiden». Pressekonferansen foregikk i en arbeidsbrakke i Bjørvika, og intervjuene fant sted på den store byggeplassen rett ved. Der statsråden uttrykte sterk entusiasme og tro på fagskolene:

- Fagskolesektoren har i lang tid fått for liten oppmerksomhet. Men innen 2035 trenger Norge 100 000 nye fagarbeidere, og 4 av 10 NHO-bedrifter rapporterer om at de mangler fagskoleutdannede folk. Det er derfor viktig å gjøre fagskolene til en fullverdig utdanning, samtidig som de fortsatt skal være yrkesrettede og praksisbaserte, sa Røe Isaksen.

Vil styrke kvaliteten

I tillegg til 58 millioner til et «fagskoleløft» i budsjettåret 2017, varslet han at fagskolene vil få en «utviklingspott» på 35 millioner kroner for å styrke kvaliteten på skoletilbudet. Det skal videre opprettes en kvalitetspris, og behovet for lærerkompetanse skal kartlegges.

Statsråden vil videre gjøre fagskolene mer attraktive for studentene. De skal få samme rettigheter som andre studenter innen høyere utdanning – noe de i dag ikke har. Dette gjelder bl.a. medlemskap i studentsamskipnader, stemmerett ved valg av skolestyre og økonomisk støtte til utenlandsopphold.

På forhånd var det knyttet stor spenning til om stortingsmeldingen ville foreslå at fagskolepoeng blir byttet ut med studiepoeng, altså tilsvarende poeng som høyskoler og universiteter. Meldingen tar til orde for et slikt navnebytte, men vil ikke formelt likestille de to poengsystemene.

- Å gjøre dem like vil være en fryktelig dårlig idé. Da må fagskolene få samme lovverk som høyskoler og universiteter, og jeg har ikke oppfattet at fagskolene selv har bedt om dette. For de aller fleste fagskolestudentene er fagskolene en fullverdig utdanning, de etterspør ikke en vei videre. Hvis vi åpner opp for direkte overgang, vil det akademisere fagskolene. Det vi isteden sier i meldingen, er at vi vil trykke på for å forbedre overgangsordningene, sier Røe Isaksen til fagskolene.no.

Dette vil bl.a. bety innføring av tilleggspoeng. I dag har fagskolene ikke dette, i motsetning til bl.a. folkehøyskoler og førstegangstjenesten, og fagskolestudenter risikerer dermed å bli utkonkurrert ved opptak. Med tilleggspoeng og ved å ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning vil departementet fjerne hindringene. Ved slik å gjøre det lettere å gå videre, håper Røe Isaksen at det kan gjøre det lettere for flere å velge yrkesfag og fagskole. Han peker også på at meldingen tar til orde for å stimulere til partnerskap og samarbeid mellom fagskoler og høyskoler/universiteter.

Nytt opptakssystem foreslås

Regjeringen vil også gjøre det lettere å finne fram til fagskolenes studietilbud. Et nytt opptakssystem foreslås. På nettsidene til Samordna opptak skal søkere kunne velge mellom ulike faglinjer. Dermed skal fagskolene bli mer synlige, og det skal bli like lett å velge mellom fagskolestudier som mellom universitets- og høyskolestudier. For studenter som tas opp på bakgrunn av realkompetanse, foreslås det en aldersgrense på minimum 23 år.

Det har også vært spenning rundt hvorvidt stortingsmeldingen ville foreslå endringer i fagskolenes eierskap. Dette sies det imidlertid lite om, og de offentlige fagskolene vil dermed også framover være eid av fylkeskommunene. Meldingen sier heller ikke noe om at skolestrukturen bør endres.

- Jeg er positiv til at fagskolene samarbeider, og de må gjerne bli større og færre. Men vi varsler ikke noen strukturendring slik det ble gjort på høyskole- og universitetssektoren. Fagskolenes tilbud bør fortsatt være desentralisert og nært knyttet til det lokale arbeidslivet, sier Røe Isaksen.

De seks samarbeidende, offentlige fagskolene på Østlandet arbeider i dag for å få til landets første bachelor-utdanning i fagskole-regi, den skal være tre-årig. Stortingsmeldingen avviser ikke dette, det foreslås i 48 punkter lange tiltakslisten en unntaksbestemmelse i fagskoleloven – «for å åpne for fagskoleutdanning på inntil tre år». Røe Isaksen påpekte på sin pressekonferansen at hovedløpet for fagskoleutdanning fortsatt bør være to år.